Euroen høres kanskje ut som den snusfornuftige, trygge slektningen til den ville kronekongen, men den skjuler flere hemmeligheter enn baksiden på et overraskelsesegg. Nå skal du få servert de mest uventede og rare faktaene om euroen – valutaen som sjarmerer hele Europa (og enkelte ellers). Gjør deg klar for en tur inn i Eurosonens skjulte skatterom – her er det flere overraskelser enn på taxfreen i Luxembourg!
1. Det finnes faktisk en €0-seddel – men ikke prøv å kjøpe kaffe med den
Nei, dette er ikke en bakvendt trykkfeil eller europeisk ironi på sitt beste. €0-sedler eksisterer, og de trykkes primært til turister som vil ha en skikkelig rar souvenir. Selvsagt kan du ikke kjøpe hverken kaffe, croissant eller eurokrise med den, men den er et ettertraktet samleobjekt og bevis på at europeiske pengesedler kan være like meningsløse som noen politiske debatter.
2. Monaco, San Marino, Andorra og Vatikanet lager sine egne euromynter (og har sin egen stil!)
Disse mikrostatenes egne euromynter er så eksklusive at mange mynt-entusiaster nærmest får hjerteflimmer av å snuble over et eksemplar i vekslepengene. Hver stat får pryde sin ‘nasjonale’ side, og spesielt Vatikanets mynter er ettertraktede blant samlere – så husk å sjekke lommeboken før du gir bort vekslepengene til den neste turisten.
3. Det finnes euromynter med feil – og de er verdt en formue!
Noen ganger går det litt fort i trykken, og plutselig sirkulerer det euromynter med skrivefeil, manglende symboler eller feil årstall – og samlere betaler svimlende summer for dem! Drømmen om å finne ‘den gyldne ticket’ i form av en feil-€2 i lommeboken er på ekte, og bedre odds enn å vinne Eurolotto (nesten).
4. Fra papirlapp til popstjerne: euroen har sin egen hymne!
Tror du euroen kun brukes til matematikk og økonomiske krangler? Feil! Eurosonen har faktisk en offisiell euro-hymne, “Ode til gleden” fra Beethovens niende symfoni. Så neste gang du handler i Berlin, kan du nynne litt Beethoven mens du veksler, og tenke at du egentlig er på økonomisk korøvelse.
5. Hver seddel og mynt er kodet som et slags pengedetektivspill
På alle eurosedler finner du små bokstaver eller tall som avslører hvilket land den ble trykket i (for entusiastene: se etter den første bokstaven i serienummeret). Samlere sporer små papirspioner over hele kontinentet – ja, det finnes faktisk nettsider dedikert til å jakte på hvor seddelen din kommer fra! Euroen har sin helt egne “stamtavle”.
6. “Falske” euroer er noen ganger ekte penger fra et parallelt univers
Kjenner du til fennec, lek og markka? Da husker du kanskje at euroen har vært gjenstand for flere “overgangsmynter”. I noen øystater finnes det lokale gjenger av euro-lignende valuta som fremdeles sirkulerer som suvenir eller kuriositet. Så hvis noen gir deg en “falsk” euro-mynt, kan det hende at du egentlig bare har fått en eksotisk skatt for samlingen.
7. Euroens design ble valgt etter en pan-europeisk tegnekonkurranse!
Da euroen ble introdusert, ba man designere over hele Europa om forslag til mynter og sedler. Konkurransen ble vunnet av en østerriksk designer, Robert Kalina. Så euroen er egentlig et kunsterisk fellesprosjekt – midt i mellom Eurovision og barneskolens tegnekonkurranse, men med litt større premie.
8. Det finnes land som bruker euro – uten å være med i EU (snakk om å snylte på festen!)
Flere små og store land bruker euro “uoffisielt”. Kosovo og Montenegro har adoptert euroen uten å være medlem i EU. Så du kan egentlig reise på “EU-ferie” til steder som ikke engang er med i klubben, men likevel kan du drikke kaffe og betale med euro. Hyggelig – eller bare frekt?
9. Euroen har en superstjerne blant sedler: €500-seddelen, også kjent som “Bin Laden”
Denne lillasvidde seddelen fikk kallenavnet sitt fordi “alle har hørt om den, men ingen har sett den”. €500-sedlene var populære blant storsvindlere og trillebag-turister, men ble så beryktede at de til slutt ble tatt ut av sirkulasjon. De finnes fremdeles, men nå er de nærmest som enhjørninger i finansverdenen.
10. Myndighetene har brukt duftstoffer og fargestoffer mot pengesnyltere
For å bekjempe forfalskning har euroen vært “parfymert” med spesielle kjemiske stoffer – enkelte så hemmelige at James Bond ville fått tårer i øynene. Myndighetene har attpåtil eksperimentert med seddelbelegg som endrer farge under visse lys, bare for å gjøre jobben til svindlere litt ekstra vanskelig. Euroen er altså mer high-tech enn både din første mobil og mikrobølgeovnen hjemme til sammen.
Så neste gang du veksler et par euromynter på ferie, husk at du kanskje sitter med både et kunstverk, en sjeldenhet og et lite stykke europeisk historie i lomma. Har du vært borti noen uvanlige euro-opplevelser? Eller snublet over en rar mynt på bunn av veska? Del dine euro-eventyr med oss i kommentarfeltet, og la oss sammen løse euroens mange mysterier!
