Hvem skulle trodd at en tørr formel utregnet på 1800-tallet kunne bli sentrum for så mange diskusjoner, myter og rare fakta? BMI, eller kroppsmasseindeks, er kanskje det mest omtalte, misbrukte og misforståtte helsebegrepet på kloden. Her får du ti overraskende – og noen særdeles underholdende – fakta om BMI som garantert gir deg noe nytt å briljere med ved neste middagsselskap. Gjør deg klar for en runde med litt statistikk, noen latterlige kuriositeter og en solid dose aha-opplevelser!
1. BMI ble oppfunnet av en belgisk statistiker – ikke en lege
Tro det eller ei, men BMI ble pønsket ut av Adolphe Quetelet, en belgisk matematiker og statistiker, på 1830-tallet. Han var ikke en ernæringsguru eller lege, men en fyr som elsket tall (og sikkert vafler). Egentlig ville han måle den «gjennomsnittlige mannen», og tenkte at «vekt delt på høyde i meter opphøyd i annen» var en fiffig idé. Så neste gang noen sier BMI er en “medisinsk sannhet”, kan du trekke frem den statistiske sidehistorien.
2. Den ble aldri ment som et helseverktøy for enkeltpersoner
BMI ble opprinnelig laget for å se på trender hos store befolkningsgrupper, ikke til å dømme enkelpersoner om de burde hive seg på diett eller ikke. Å bruke BMI til å avgjøre om du bør spise en ekstra bolle eller ikke, er altså litt som å bruke en badevekt til å måle hvor mye hele nabolaget veier sammen. Med andre ord: Ta det hele med en klype (hav)salt.
3. Muskler teller ikke (sorry, gymråtta!)
BMI vet ikke forskjellen på muskler, fett eller utrolig tunge tanker. Derfor kan bodybuildere eller idrettsutøvere få skyhøye BMI-verdier – og i verste fall havne i kategorien «overvektig» eller «fedme». Så hvis du har brukt månedsbudsjettet på proteinpulver, ikke bli snurt dersom BMI-kalkulatoren rister på hodet av deg.
4. Kvinner og menn blir vurdert på akkurat samme formel
Visste du at menn og kvinner, til tross for ganske forskjellige kroppssammensetninger, “dømmes” av den samme, universelle BMI-formelen? Ja, slik kan man få en helt ulik helsevurdering på lik vekt og høyde, men på tvers av kjønn. Akkurat som å si at alle passer utmerket inn i samme størrelse one-size-bukse. Lykke til med det!
5. Alder har ingenting å si – ifølge BMI
BMI bryr seg ikke om du er tenåring med vekstspurt, en voksen topptrent triatlet eller en bestemor som har levd et lang og godt liv – formelen forblir lik. Det er litt som å bruke smokker og bursdagskake i alle aldre. Ja, det kan funke, men er det egentlig optimalt?
6. Asiatisk BMI-skala har egne grenser
Visste du at WHO har innført lavere BMI-grenser for enkelte asiatiske befolkninger? Grunnen er at asiater ofte har høyere risiko for helsetilstander knyttet til vekt, selv på en «lavere» BMI-verdi. Mens «overvektig» begynner på 25 i Norge, kan tallet ligge på 23 i Kina eller India. En påminnelse om at én størrelse sjelden passer alle – bokstavelig talt.
7. BMI tar ikke hensyn til kroppens fettfordeling
Om du har kjærlighetshåndtak på hoftene eller sixpack på magen – BMI bryr seg ikke. Hvor fettet sitter på kroppen kan ha stor betydning for helsa, men BMI-ser aldri forskjellen på eple- og pærefasong. Det er litt som å diskutere pizza uten å nevne ost. Altså, hele poenget forsvinner!
8. I 1998 ble millionvis av amerikanere plutselig «overvektige» over natten
I USA ble grensen for «overvektig» senket fra 27,8 til 25 i 1998. Ryktene sier at hele 25 millioner amerikanere våknet én morgen og var «overvektige» – uten å ha lagt på seg et gram. Det må ha føltes som å logge inn på nettbanken og plutselig være millionær. Bare motsatt.
9. BMI ignorerer etnisitet helt
BMI antar at alle verdens mennesker kommer i én og samme utgave. At vi faktisk har ulik kroppssammensetning og fettprosent fra fødselen av, uansett om du har forfedre fra Nairobi eller Nordkapp, bryr ikke Quetelets formlene seg om. Litt for mye «one size fits all», spør du oss.
10. Erstatninger for BMI finnes – men blir nesten aldri brukt
Selv om helseeksperter i dag har langt bedre metoder (som fettprosentmåling, midjemål og fancy kroppsskannere), fortsetter folk å stirre seg blinde på BMI-tallet sitt. Dette skyldes nok at du trenger kalkulator for BMI, men egen lab og doktorgrad for de fleste alternativer. Der fikk latskapen siste ordet – igjen.
Så der har du det: ti funfacts (og småsinte utrop) om BMI du kan briljere med neste gang noen snakker om kiloene sine med hakket for stor iver. BMI gir oss kanskje noe å tenke på – men ta det hele med humor, et skråblikk og, viktigst av alt, et takknemlig nikk til kroppen din. Har du flere overraskende fakta om BMI, eller kanskje egne, absurde måter å regne ut «perfekt vekt» på? Slipp løs kreativiteten i kommentarfeltet under!
